Lag din egen frokostblanding

Jeg har virkelig sansen for mat som man lager fra bunnen av,

og bruker derfor minst mulig av halvfabrikater.

Jeg ønsker ikke et kosthold som er full av tilsetningsstoffer

når man kan lage noe som er hundre ganger bedre

 samtidig som man har full oversikt over hva maten inneholder.

Denne gangen har jeg laget frokostblanding.

Den er lett å lage og 

man kan variere innholdet ut fra hva man selv liker.

                                                                              

Dette er ei stor oppskrift,

men samtidig så god at den forsvinner fort:)

Frokostblanding

400 g store havregryn

100 g solsikkefrø/gresskarkjerner

100 g kli

50 g hakkede nøtter/mandler

50 g linfrø/sesamfrø

0,5 ts vaniljesukker

*

Alt det tørre blandes

*

1,5 dl nøytral olje

0,5 dl honning

2 ss vann

*

Det våte varmes lett opp til honningen blir flytende

og blandes godt inn i det tørre

*

Alt haes i langpanne og stekes midt i ovnen

under stadig omrøring i ca 15-20 min. på 200 grader.

Pass på at det ikke svies.

Avkjøles før du tilsetter 

50 g rosiner eller tørket tranebær/

evt annen tørket frukt som aprikos, dadler, fiken, kokos.

Fylles på tette glass

og spises med yoghurt, biola m.m.

Handmade

Da svigermor døde, arvet jeg mange strikkepinner.
Blant alle pinnene i metall, plast og bambus
dukket disse opp.
De er laget for hånd av bein.

Utrolig å tenke på at noen har filt og pusset
et stykke bein til rett tykkelse.
Håndarbeid på sitt beste:)
De er ikke helt jevne i tykkelse,
men utrolig deilige å strikke med.
Jeg skal ta godt vare på disse pinnene.

Jeg brukte pinnene da jeg strikket ei tue av
restegarn i bomull.
Tua er strikket diagonalt.

Den er lett å strikke:
Legg opp tre masker,
strikk rillestrikk mens du øker ei maske etter første maske på hver pinne til ønsket bredde.
Når rett bredde er oppnådd,
feller du ved å strikke to masker sammen etter første maske på hver pinne til du har tre masker på pinnen.
Fell av.
Hekle evt en kant rundt tua.

God helg:)

Kveldsstemning

En stille høstkveld.
blikkstille hav,
en solnedgang...

Å være vitne til dette
tar pusten fra meg..

Kveldsstemning ut mot storhavet...

Så utrolig deilig å bare være
tilstede i øyeblikket...

Hele himmelen i brann...

Dette var selvfølgelig akkurat den dagen
kameraet mitt var glemt hjemme...

Mobilen min har ikke verdens beste kamera,
men reddet meg denne kvelden...

Småplukk

Far i huset kom med et ønske om ei tova lue med øreklaffer.
Han savnet ei slik lue forrige vinter, og nå
har han valgt å være tidlig ute med "bestillinga"
for å være sikker på at den skulle være ferdig til snøen kommer.
Lua er strikket i Cortina soft fra Gjestal,
og var strikket på et øyeblikk.
Tova den på 40 grader i vaskemaskinen.

I to dager har jeg vært midlertidig utkoblet.
Årsaken til det har vært boka
"Tråden" av Victoria Hislop.
Den aller beste av hennes bøker så langt! Jeg klarte
ikke å legge den fra meg før jeg hadde lest den ferdig.

En ung, gresk mann får høre livshistorien til sine besteforeldre
Katerina og Dimitri.
Boka tar oss med til storbrann i Thessaloniki i 1917,
ei jente på 5 år som kommer bort fra sin mor under flukt fra Lilleasia,
konfliktene mellom kristne, jøder og muslimer,
livet i Hellas under 2.verdenskrig m.m.
Anbefales på det varmeste!!!

Mens jeg slukte boka,
slukte jeg også plommer.
Jeg simpelthen elsker norske plommer.
Kanskje en fordel at jeg bor så langt nord at jeg ikke
har plommetre i hagen min, for da hadde det vært stor
fare for at jeg hadde forspist meg:)

Gjenbruk nok en gang. Her har ei gammel skuffe kommet til heder og verdighet igjen.
Liker at den bærer preg av tidens tann.

Om å utnytte øyeblikket

Å våkne til en utsikt som dette er ikke å forakte.
Blikkstille hav og glimt av blå himmel og sol
gir løfter for dagen som så vidt har startet.

Men løfter er ikke alltid til å stole på,
for en time senere trommer et kraftig regn på taket.

Mine planer om å nyte dagen ute forsvinner som dugg for solen.

Men plutselig snur været om igjen.
Sola er tilbake, himmelen blir mere blå enn grå,
og da er ikke jeg tung å be.

Turklærne hives på i full fart
(livredd for at været skal skifte før jeg rekker
 å komme meg ut),
og jeg er på tur ut døra klar for "en date".

Og dette er hvem jeg har en date med:)

Etter en time ute i flott høstvær,
og med en stadig økende mengde tyttebær i bøtta,
har værgudene bestemt seg for at nok er nok og sender
avgårde noen regndråper.

Så jeg tar bærspannet med meg og rusler hjem.

Lurer forresten på når hortensiaen skal beynne å innse at det
er høst, for den blomstrer som om det var sommer og har blitt
enormt stor. Nye knopper har også sprunget ut.

Tilbake på hytta har været skiftet  atter en gang,
(kan nesten høre værgudene le høyt),
for nå skinner sola.....

Nå iler jeg inn, henter drikke og håndarbeid
og setter meg ute i sola og koser meg.

Ingen skal komme å si at jeg ikke
utnytter øyeblikkene:)

Minne for livet.

Av og til er det godt å ikke vite hva man gir seg ut på...

Det hele startet med meg, hunden og kameraet som skulle ut på en liten rusletur.

Med på turen plukket vi opp min mor som er 80 år,

for , som sagt, vi skulle jo bare rusle litt...

Vi tok stien opp Krokelvdalen i et nydelig høstvær.

Ikke et vindpust, ingen innsekter

og flott temperatur.

Det var ikke vanskelig å se at

maaaaange 

hadde brukt stien før oss.

Deler av Tromsøya med toppen av Blåmann i bakgrunnen.

Vi ruslet videre, 

skravla,

nøt været, naturen...

Deilig å kunne sette seg ned og nyte synet av

 blikkstille vann

og flotte høstfarger,

samtidig som vi fikk hvilt litt.

Etter igjen å ha rusla litt , hvilt litt, 

rusla videre, hvilt igjen,

oppdaget vi at vi hadde nådd til topps i Krokelvdalen.

Vi hadde rett og slett rusla og skravla oss til topps!!!

Ikke ille for ei på 80år og ei med dårlige ankler!

Utsikten var nyyydelig.

Vi hadde aldri lagt ut på denne turen hvis vi skulle planlagt den,

hadde nok ansett målet som uoppnåelig.

Må si jeg er stolt av min mor som var rene fjellgeita på turen.

Selv etter at vi var hjemme igjen, var formen hennes fin.

Den som slet med såre bein og ankler var jeg,

vel 30 år yngre.

Men jeg ville ikke vært foruten denne opplevelsen, 

turen ble rett og slett et minne for livet. 

.

Fult hus og stormende jubel

Det har vært noen hektiske,
men kjempekoselige dager.

Det har vært folk over alt,

men det er utrolig hvor trivelig det kan være
 å ha det litt "tett og intimt".

For første gang har jeg og mine søsken

vært samlet med alle våre familiemedlemmer.

Årsaken til dette har vært feiring av 

80års-dagene til våre foreldre

samt 42års-dagen til en av mine brødre.

Med familiene spredt fra nord til sør

er det ikke like lett for hele gjengen å treffes,

men etter iherdig logistikkarbeid klarte vi det .

Så nå sitter jeg her; 

sliten, men utrolig fornøyd

og utrolig forspist:) 

Høststemning i nord:)

"Da Gud var kanin"av Sarah Winman
er ei bok jeg kan anbefale.
Lurte litt på hva det var slags bok jeg hadde i hånda
da jeg begynte å lese, men det gikk seg til etter hvert.

Bak på boka står følgende:

"Dette er en bok om en bror og en søster.
Det er en bok om barndom og oppvekst, om vennskap og familie,
om triumf og tragedie og alt det som ligger et sted i mellom.
Først og fremst er det en bok om kjærligheten i alle dens former."

Valgets kvaler

Det startet med et besøk hos garnbutikken "Heklekroken"

i Tromsø for leeeenge siden.

Kom tilfeldigvis over denne boka med forskjellige broderimønster.

Med boka fulgte et lite broderistoff og broderigarn.

Så dermed var det bare å hive seg igang med brodering...

Dette ble resultatet.

Så oppsto dilemmaet:

Hva i alle dager skulle jeg bruke det ferdige broderiet til?????

Bestemte meg for å hekle ei pute.

Mønsteret ble til underveis.

 Garnet er Ull/bomull

fra Mor Aase.

Ferdig pute.

Baksiden.

Detalj fra heklinga.

Glimt fra helga

Mens det er overskyet og lett yr i lufta,

nyter jeg bilder fra helga.

Når man ser motivet, skulle man ikke tro bildet er tatt

 6 min kjøring fra Tromsø sentrum.

Ikke alle byer som har så flotte og landlige omgivelser

få minutter fra sentrum:)

Håkøya

Etter en elendig sommer vet jeg å sette 

pris på ei stille stund

på verandaen med ei god bok og hvitvin i glasset.

I "Danser med sommerfugler" av Reyna Grande

møter vi fire meksikanske kvinner i Los Angeles.

Fire forskjellige kvinneskjebner som har meksikansk folkedans som

felles interesse.

Ei fin bok som holdt meg fanget fra første til siste side:)

Høststemning på fjellet

Det går mot høst uansett om man vil eller ikke.

Men når været og temperaturen er topp,

er det bare å hive på seg turklærne og komme seg ut.

 Fjellbjørka har allerede så smått begynt å skiftet farge.

Multeplanten har også pyntet seg i høstfarger.

Verdens beste turkammerat nyter godværet og utsikta.