torsdag 20. september 2012

Minne for livet.

Av og til er det godt å ikke vite hva man gir seg ut på...
Det hele startet med meg, hunden og kameraet som skulle ut på en liten rusletur.
Med på turen plukket vi opp min mor som er 80 år,
for , som sagt, vi skulle jo bare rusle litt...

Vi tok stien opp Krokelvdalen i et nydelig høstvær.
Ikke et vindpust, ingen innsekter
og flott temperatur.

Det var ikke vanskelig å se at
maaaaange 
hadde brukt stien før oss.




Deler av Tromsøya med toppen av Blåmann i bakgrunnen.


Vi ruslet videre, 
skravla,
nøt været, naturen...




Deilig å kunne sette seg ned og nyte synet av
 blikkstille vann
og flotte høstfarger,
samtidig som vi fikk hvilt litt.





Etter igjen å ha rusla litt , hvilt litt, 
rusla videre, hvilt igjen,
oppdaget vi at vi hadde nådd til topps i Krokelvdalen.
Vi hadde rett og slett rusla og skravla oss til topps!!!

Ikke ille for ei på 80år og ei med dårlige ankler!


Utsikten var nyyydelig.


Vi hadde aldri lagt ut på denne turen hvis vi skulle planlagt den,
hadde nok ansett målet som uoppnåelig.

Må si jeg er stolt av min mor som var rene fjellgeita på turen.
Selv etter at vi var hjemme igjen, var formen hennes fin.
Den som slet med såre bein og ankler var jeg,
vel 30 år yngre.
Men jeg ville ikke vært foruten denne opplevelsen, 
turen ble rett og slett et minne for livet. 
.

4 kommentarer:

karinanna sa...

Hørtes helt uttrolig deilig ut - masse herlige bilder og sikkert mange flotte opplevelser.I dag skal jeg ut å gå "Elvelangs". Et prosjekt i Bodø som starter i kveld. Skal være både servering - musikk og kunst underveis. Gleder meg veldig, tror det blir en flott opplevelse.

BrittB sa...

Så fint innlegg! Det er så godt å få med seg slike opplevelser. Så sprek hun er, mora di! Jeg er imponert!

Ha en fin-fin ettermiddag! :-)

Stubbetufsa sa...

Nå passer det vel å si: Man skal ikke skue hunden på hårene!
Flott innlegg!

Ingunn sa...

Gratulerer! Takk for at jeg fikk bli med via de flotte bildene! Det er hyggelig å gå tur, og i godt lag merker en ikke at tida går og skrittene blir mange. Dere visste nok hvor stien gikk!

Turhilsen fra Ingunn

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails