onsdag 2. oktober 2013

Gjensyn



I nydelig høstvær
er jeg og hunden vår på tur.



Like rundt svingen dukker en sau opp.
Vanligvis løper sauene unna når
jeg kommer ruslende med hunden.

Men ikke denne sauen!
Ganske så målbevist kommer den ruslene rett mot oss.
Ikke det minste redd eller vaktsom.

Hun stopper opp en halv meter fra oss.
Venter litt...
Så går hun rett bort til hunden,
snuser litt på henne,
slikker henne på snuten
mens hunden snuser tilbake...

Så rusler hun noen meter,
snur seg og ser seg tilbake,
før hun rusler videre inn i skogen.

Målløs står jeg og titter etter henne.
Heldigvis var jeg våken nok til å ta bilder underveis.
Etterpå titter jeg nøyere på bildene,
og det er da jeg oppdager det.
Den ene røde "øredobben" er merket
865. Akkurat samme nummer som sauen jeg har bilde av i forrige innlegg.
Et gjensyn med ei staselig frue:-)






Et vottepar er ferdige.
De er strikket av hjemspunnet garnet
etter svigermor.
Så har de fått seg en runde i vaskemaskinen
og blitt tøvet tette og varme.

11 kommentarer:

Stubbetufsa sa...

En flott historie!
Hun kjente deg vel igjen som ufarlig, men rar - og måtte hilse på hunden din.
Dyrene forstår mer enn vi tror.
Takk for denne historien!

Ingunn sa...

Strålende høst-bilder og en morsom historie!
De vottene dine ser deilige ut......
Tova votter er det beste som finnes for å holde hendene varme.

Ha en kjempefin dag!

Klem

Ann-Jorun sa...

He,he, så koselig historie. Nei sauene er ikke så dumme og det ser ut til at du og din hund har fått en ny venn. Hadde det vært hunden min så hadde den vel fått anfall hadde dette skjedd med den.
ha en riktig fin torsdag.

Hannesol sa...

Koselig historie og fine bilder! Vottene ser både gode og fine ut, og så gøy med egenspunnet garn da! :)

BrittB sa...

Så artig at det ble et gjensyn med den flotte sauen - ho kjente deg nok sikkert igjen, så tillitsfull!
Vottene ser veldig gode ut!
God helg! :-)

oddi sa...

Så fine bilder,og koselig historie. Vi har noen sauer gående i skogen rett opp av huset. De må tydeligvis ha det godt, for de er så tillitsfulle at vi på spøk kaller dem for hunder. Og har jeg med ei bærbøtte, så følger de etter, nok i håp om at den inneholder kraftfor.
God helg!

Barwitzki sa...

Deilig varme votter - herlig.
Ha fin spasereturer med deilig høst videre. Søndagshilsen kommer til deg fra Viola.

ANNEPÅLANDET sa...

For en snurrig sau - kanskje den er preget på mennesker, eller har vokst opp sammen med hunder? Uansett er det jo trivelig med en sosial sau, det er ikke så vanlig å treffe på det :-)

Utrolig deilige votter du har strikket!

Marit Johanne sa...

Så morsomt med din nye sauevenn! Og de vottene så herlige ut. Ha en fortsatt fin høst!

Desirée sa...

Så herlig og koselig! Tenk å få oppleve noe slikt! Og så samme sauen også, kult :) Hun kjente deg nok igjen ;)

Birgitte sa...

Så morsomt! Kjekt å møte på en sosial sau da :) Selv har jeg opplevd bare en gang at en sau har kommet frem for å hilse på hunden. Den var inngjerdet da, men de fikk snuse godt på hverandre. Den kom ikke bort for å hilse etter det;)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails